Mere bamse...

I går ble det oppdaget to bamser til rundt stasjon. Det var EERKKI som drev å sprang i ring rundt dem. Han skulle egentlig være med noen på tur, men hadde stukket av da han fikk teften av bjørn. Det så ut som at det er ei binne med en to-åring som er kommet i land... Dette blir en bra vinter...

Her er et par bilder vi tok den dagen vi først fikk se bamsen. Ganske bra dimensjoner på labbene...

Neste tur...

...ble i dag etter at de fra 337 hadde dratt. Vi (jeg og Lisbeth) fant ut at vi skulle gå en tur vestover i dag. Det er det en steinhytte ca 2.3 km fra stasjon. Det var kaldt på morningen, 17 minus eller noe sånt, og litt vind, men ellers klarvær og fine forhold for turgåing. "I dag tar vi kameraet med"-sier Lisbeth mens vi kler oss godt. Vi bestemte oss for å ta med det nye fine som vi har kjøpt.


Vi gikk ut sånn litt over kl. 10 i formiddag. Det ble Laban og Tassen som fik være med på tur i dag. Vi hadde gått en liten stund, forbi vannbrønn og videre ned på ei elv som kommer fra Laksevannet. Det var der vi så de første tegnene... spor i sneen som var fokket litt til, men egentlig ikke til å missforstå.


Her har det gått en bamse, tenkte vi begge. Vi merket med en gang at spenningsmomentet steg betraktelig. Ja da kan vi jo med sikkerhet si at det er bamse på øya i år. Men hvor er den...? Vi rusler videre vestover og hundene fyker rundt alle veier. Plutselig er de borte en stund, men så er de tilbake. Så kommer vi litt lengre vestover, over en liten høyde og ned i en liten dal... og der ser vi dem... Ferske spor av bamsen... Vi studerer dem litt og finner ut at den har gått sørvestover... Spenningen stiger ennå litt. De trenger jo egentlig ikke å være helt ferske, det har jo ikke vært vind i natt.


Så ser vi at hundene plutselig setter av gårde og blir borte bak en liten høyde foran oss. Vi fortsetter litt, men så plutselig hører vi at de setter i med masse bråk. Vi skynder oss opp på høyden, ganske spent , og begge tenker det samme, det må være bjørn... Da vi kommer opp får vi øye på den, ca 200 meter borte. En ikke ukjent skikkelse som de fleste sikkert bare har sett på bilde. EN ISBJØRN..!! Det er ikke så mye lys ute i dag, men jeg fikk da noen bilder takket være et brukbart kamera og ei linse med bra zoom... Helt fantastisk og et skikkelig adernalin-kikk... "VI HAR SETT BJØRN"-sier Lisbeth til meg. Og vi er de første av denne besetningen også... tøøffft!!! Vi står en stund og ser på hundene spretter og hopper rundt omkring bamsen, som ikke ser altfor fornøyd ut med forstyrrelsen... Vi studerer den litt for å se om den kommer mot oss, og om hundene jager den mot oss, men det ser ut som den setter nesa bort fra oss. Den begynner å gå videre og hundene mister interessen etter hvert og snur og kommer tilbake til oss. Det var da godt å få bekreftet at hundene ikke er redd for bamsen.


Det var dagens høydepunkt, kanskje foreløpig oppholdets høydepunkt... Vi gleder oss til neste gang...

Et bilde som ble tatt på samme turen men mot stasjon... Kan vell trygt kalle dette for den blå timen...!!

Besøk fra 337 Skv. Bardufoss

På mandag fikk vi besøk fra fastlandet. Det var et helikopter fra 337 skvadron på Bardufoss som var på tur opp til Svalbard. Det er et stykke å fly så da er det godt å kunne stoppe midtveis for litt middag og drivstoff. De dro videre i dag morres, men regner med at vi får se dem igjen om litt siden de skal fly inn forsyninger fra kystvaktbåten som er på tur. De hadde et oppdrag på Svalbard først.

Tur ute i naturen.

På onsdag var jeg og Lisbeth en tur ute. Vi gikk en tur langs "brinken" mot øst. Det er et fantastisk tereng der. Vi hadde ikke med noe kamera siden det er ganske mørkt ennå, men vi kommer til å legge ut bilder senere når det blir så lysere ute at vi kan bruke kamera. Vi gikk til Nordkapp, som selvsagt er nordligste punktet på øya. Det er ca 2.7 km fra stasjon. Det ble en fin tur selv om det var litt kaldt. -19 grader og frisk bris fra øst. Det er litt anderledes å ta seg en tur ut her i forhold til hjemme. Her må vi ha med radio (VHF), børsa og signalpenn. Vi har også alltid et par hunder med oss når vi går tur. De oppdager forhåpentlig vis bamsen før oss, og sier fra (eller stikker å gjemmer seg). Dette for å være forberedt i tilfelle det er bjørn på øya. Det er ikke fritt for at man går og tenker på det faktum at det er stor sansynlighet for at det er bjørn her. Isen har ligget rundt her nå i mange dager så sjansene er høyst til stede.

Når man går ute med hetta godt rundt hodet, vinden blåser friskt og det er litt vanskelig å høre hva sidemann sier, så blir man litt paranoid, og går konstant å kikker rundt seg for om mulig å se om det kommer en bamse som vil hilse på. Den er ikke helt enkel å se heller når det er litt dårlig med dagslys... På vår tur så vi ikke noen bamser, kun spor etter en fjellrev som hadde vært ute på tur. Uansett så var det godt å komme seg ut fra stasjon en stund. Det blir sikkert mange turer fremmover.

Frisørtime...

Det gror her oppe åsså. På onsdag hadde jeg time hos frisøren. Selv om vi er langt fra folk så kan det jo være greit å ta seg godt ut... Frisøren gjorde et meget godt stykke arbeid, så heretter sparer jeg masse penger på klipping (kanskje)...

Klatretrening....

Siden vi har vært på klatrekurs, fant vi ut at det kunne være lurt å teste utstyret litt for å se om vi husker det vi har lært. Så vi rigget oss til i hangaren, og heiste opp tau i traverskranen. Dette klatret vi opp i ved hjelp av fotstropp, noe som var ganske slitsomt for utrente muskler. Har ennå gangsperre i høyre låret :-) Men artig var det :-D

For å klatre i master bruker man en annen teknikk, men siden det har vært ganske mye vind og kaldt her i det siste, fristet det ikke å gå ut å trene i mastene.... Det ene lyset i 100 meters masten er gått, så vi må nok ut en av dagene for å få det skiftet...

Å så kom isen... og kanskje besøk...

Her ser dere hvor langt ned isen har kommet de siste dagene. Vi har hatt en del nordavind og kaldt vær, som igjen medfører at isen dannes og kommer nedover fra nord. Dette igjen gjør det mulig for isbjørn å vandre nedover til holmen vårres. Så nå må vi nok være på vakt når vi er ute. Vi vet aldri sikkert om der er bjørn på øya, så det kan være greit å være forberedt.