
Det var 20-25 knops vind fra øst med noen snøbyger innimellom, og -6°C. Skikkelig vintervær med andre ord. Vi feiret nå uansett sola med nybakte berlineboller og kakao til 3-kaffen.


Det tar litt tid å klatre når du hele tiden skal sikre deg, men jeg kom meg opp og fikk skiftet lysene. På bildet under er jeg på 65 meter, kan såvidt se en prikk en tredjedel fra toppen av masta
Det var fantastisk å være så høyt og se på utsikten. Kjente meg trygg hele veien, og var ikke nervøs i hele tatt :-) Under er et bilde jeg tok av stasjonen, og et som er tatt rett ned gjennom masta.

Når vi skulle teste lysene viste deg seg at det ene lyset på toppen var gått, så da måtte Lena til pers opp og skifte det i tillegg til de nederste lysene. Her er hun på tur oppover.
Dette var skikkelig gøy, og gjentas gjerne

Her en av motorene, eller det som er igjen av den. Håplaust restaureringsobjekt...
Her ser vi hytta som ligger ganske nært kanten av øya på vestsia. Her kaller vi kanten for "brinken". Den er stupbratt flere steder, og ca 20 - 25 meter høy, og det går noen steder rett ned i sjøen. Det kan være ganske skummelt å komme for nær kanten siden grunnen er ganske porøs mange steder. Det legger seg også sneskavler på kanten om vinteren.
Vell fremme i hytta blei det som vanlig å få fyr i ovnen og å få luftet ut rå luft. Det ble en liten lur før middagen, som for øvrig besto av kylling i karri og eplesaus, som kjøkkensjefen hadde laget. Det ble servert ris og rød drikke til... mmmm, go mat...
Frokosten besto av snurring og egg på brødskiva... Skikkelig hyttemat...
Så var det på tide med oppvasken før vi setter nesa "hjemmover". Det ble en fin tur hjem også. Vi gikk en litt annen vei, via en plass som heter "amfiet" som for øvrig var igjennfokket av sne. Det ser ut som et amfi der når det ikke er fylt med sne.
Men vi fikk da sjekket noe utstyr som Norsk Polarinstitutt hadde stående der. Som dere ser av bildet under så har det vært besøk av bamsen her også. Han er ikke særlig flink til å rydde etter seg... Det så adskillig værre ut da vi kom dit. På bildet har vi ryddet opp det verste...
På turen hjem gikk vi forbi stedet der det har samlet seg en del isbjørn. Da vi kom dit så vi 6 -7 stykker som vi passerte. Det er litt fasinerende å se hvordan de reagerer på mennesker. De fleste bamser vil prøve å unngå folk, men det er jo ingen garanti så det er greit å være forberedt. Nå har vi bare 5 hytter igjen, før vi har tatt kjentmansmerke... Vi gleder oss til neste tur...

