Mjugsjø-hytta...

I dag ble jeg vekket av Lisbeth som var klar for skitur etter morravakta. Vi kom oss i vei litt før halv to, og bestemte oss for å ta en tur til Mjugsjø-hytta, eller det som er igjen av den. Den ligger ca 7.5 km sørover mot fjellene. Det er stort sett bare plankerester og ovnen som er igjen av den. Men siden den er en del av kjentmannsprøven så måtte vi dit en tur. Nå har vi bare ei hytte igjen av i alt seks som må besøkes for å ha bestått prøven. Laban var den heldige av de firbente denne gangen... Skiføret var noe dårligere enn sist, men ikke værre enn at vi kom frem og tilbake på ca 3 timer... Måtte jo rekke pinnekjøtt-middagen...!

Morrasol...

Var på nattskift her om natta og da fikk jeg oppleve denne soloppgangen. Bildet er tatt 06:00 østover fra hangarporten. Helt fantastisk å se dette...


Her er den på litt nærmere hold. Kunne se at den kom opp over horisonten...

Hyttetur til Skutilen...

På onsdag startet vi på skitur til Skurilen, ei hytte som ligger sånn ca 12,5 km sørover på øya, inne mellom fjellene og ikke så langt fra Ellasjøen. Det ble en fin tur, men med litt dårlig skiføre til å begynne med. Vi fulgte vannene nedover øya mot røyevannet og Røyvasshytta. Derfra og videre ble det straks bedre føre. Vi var den "vanlige" gjengen, Lisbeth, Rune og meg. Vi hadde med Aki og Eerkki som pakkesler. De måtte bære kløv begge to, noe som gikk kjempefint. De fraktet sin egen mat samt noe av vår drikke. Selvfølgelig for det meste vann... Etter at vi hadde hatt en pause på Røyvasshytta fikk vi plutselig besøk av Laban. Han hadde stukket av fra stasjon da de hadde hatt han med seg på en liten rundtur i nærområdet. Typisk Laban... Nå var vi plutselig seks stykker på tur...

Hytta ligger fint til litt oppe mellom fjellene. Som vi ser så var det et nydelig vær på torsdag. Skikkelig påskestemning og et fantastisk skiføre.

Jeg og Lisbeth tok oss en tur i området rundt hytta siden været viste seg fra sin aller beste side. Det var faktisk nesten vindstille og bare et par minusgrader. Vi gikk først opp på høyden bak hytta mot øst. Der fikk vi utsikt over til andre siden av øya, og til øyas høyeste punkt, Urd som rager 535 meter over havet. Fantastisk utsikt...


Etterpå tok vi oss en tur ned på Ellasjøen og gikk helt til vestsiden av øya ned til havet. Det var en skikkelig fin tur. Det hadde snedd litt om natta sånn at det lå en 7-8 cm nysnø på isen så føret var perfekt. Og helt vindstille nede på vannet.

Da vi kom ned til havet oppdaget vi at vi var helt nede ved fuglefjellene og vi fikk se "Sylen" som er en liten sak som står langt ute i havet rett nedenfor fuglefjellene. Den ser ganske uskyldig ut der den står, men den er faktisk 80 meter høy. Det igjen viser at fjellet, som heter Hambergfjellet, er ganske høyt opp på platået. Det er faktisk over 400 meter opp dit. Hambergfjellet er 440 meter på det høyeste punktet, litt innpå platået. Et fantastisk skue...


Etter at vi kom tilbake fra skitur fant Lisbeth på at vi kunne ake på søppelsekker. Vi fant en dertil egnet akebakke hvor vi satte utfor opptil flere ganger. På bildet under ser vi Lisbeth og Rune på vei ned... Hundene var også med på leken og så ut som de hadde det skikkelig morro de også.

På fredag da vi våknet og kikket ut fikk vi oss en liten overraskelse. Det var helt hvitt alle veier. Vi trodde at det var dugget på vinduene først, men det viste seg at det snedde ganske tett ute. Vi spiste frokost og pakket sakene for å dra tilbake til stasjon. Da vi kom ut så vi bare noen få meter, så da var GPS'n grei å ha. Heldig vis hadde vi hatt den på når vi kom opp til hytta, slik at vi hadde spor å gå etter på tilbaketuren. Vi hadde kanskje en sikt på 20-30 meter på det tetteste. Men turen tilbake til Røyvasshytta gikk fint selv om vi ikke så noe. Der hadde vi en brus og sjokolade-pause. Da vi kom ut var været lettet slik at vi så jo nesten helt tilbake til stasjonen resten av veien...

Stasjonens maskott...

Foto: Lisbeth Nilsen

Bursdagsfeiring...

Det ble feiring med masse gjester på bursdagen til Lisbeth. Vi hadde besøk av både Kystvakta sin Lynx som hadde med Nitimen, og folk fra Avinor på Svalbard. Det var bursdagsbarnet selv som sto for åpningen av kaka, som for øvrig var meget god. Den er beryktet hos helikoptercrewet som var på besøk tidligere i vinter. Den består av en bunn som er laget av skikkelig Brownie. Oppå den er det sjokolademouse av hvit sjokolade, og med gele på toppen... MMMMmmmmm... Å så toppes alt dette med litt vaniljesaus...

Seeee... Æ har fått Bjørnøya-smykke...!!

Naturen her på Bjørnøya...

Ja hva kan man si om den da...? Eksotisk eller bare ugjestmild... Den er i alle fall mangfoldig og ganske tiltalende hvis man har evnen til å nyte den som den er...
Det kan være både eksotisk og ugjestmildt på samme tid. Har noen eksempler på det fra Gravodden, som vi ser på bildene under.




Egentlig så er det en utrolig flott opplevelse å studere naturen rundt omkring her. Den er meget spektakulær og har noen fantastiske formasjoner som ikke er dagligdags for oss byboere. Brinken som den blir kalt her er en kant som er rundt ganske store deler av øya, og er svært tydelig her på nordsia hvor stasjon ligger. Bildene som følger er fra flere steder østover fra stasjon.

Hvis vi derimot drar sørover fra stasjon finner vi en annen form for natur. Her har vi fjellene som ligger på den sørlige halvparten av øya. Det er også et område nordvest for fjellene som er ganske flatt. På vinteren er det ikke så vanskelig å komme seg frem der, men på sommeren er det masse vann over alt, så da blir ruta litt mere krokete. Det sies at det er ca 6-700 små og store vann rundt om på øya.

Når man går ut på tur og ser seg om så kan man se ganske mange fine formasjoner som er skapt av naturen selv. Det er rene kunstverkene som bare venter på å bli oppdaget. Noen ting er mere evige enn andre...




Hvem er de som eier og bruker alt dette da. Joda, det er oss, og noen andre som kanskje har større brukerrettigheter enn oss... Men hvis vi forholder oss til hverandre på en fin måte så er det plass til alle...


Og midt oppi alt dette bor vi. Vi er utrolig heldige som får muligheten til å oppleve dette eventyret...

Nitimen var på besøk i dag...

Det kommer et innslag fra oss her på Bjørnøya i morra i Nitimen... regner vi med...! (NRK P1 radio for de som ikke vet hva vi snakker om... :-)

Det var flere personer som ble intervjuet etter en populær lunch. Vi hadde også besøk fra Svalbard av folk fra Avinor som hadde vedlikehold på utstyret sitt som står her på øya. I det hele tatt en ganske travel dag. Det er alltid sånn her at kommer det først besøk så ramler det inn en hel masse folk samtidig. I dag økte stasjon sin befolkning med 14 stykker... Men det er alltid hyggelig med besøk....

Grattis me 35-års dagen din i dag Lisbeth...!!!

Fikk litt klage på det forrige bildet... :-)

Hva gjør vi...?

De daglige gjøremål her oppe som met-fullmektig er ganske varierende siden vi må ut og observere været hver time hele døgnet. Det er ut sånn kvart på hver hele time for å observerer. Da må vi få med oss hvilke type skyer, hvor høyt er det under de laveste, hvor lang sikt er det og er det nedbør. Etterpå er det inn og "konstruere" ei lang tallrekke som består av flere fem-siffrede grupper som forteller alt om været der og da, men også litt om hva som har vært siden forrige observasjon. Under ser vi et eksempel på hvordan det ser ut etter at det er lagt inn på PC og sendt.


Det som vi har lagt inn her er den øverste linjen som starter med 01028. Det er vår stasjon her på Bjørnøya. De neste tallgruppene anngir mange ting, skyhøyde og sikt, vindstyrke og retning, tempratur, trykk, været og skyene. Det er også noen som forteller om hvor mye nedbør vi har hatt. Så det er en del ting som skal på plass før det kan sendes inn som observasjon...

Den linja som begynner med 01003 er observasjon vi har fått fra en stasjon som ligger på Hornsund på Svalbard.

Kapp Levin...

Så ble det endelig mulig å ta en tur til Kapp Levin, som er ei hytte som ligger på østsiden av øya. Vi har lagt på denne turen et par friperioder nå hvor været ikke har vist seg fra rett side. Det er vell 9 km ned dit. Vi gikk via Tunheim som Lisbeth skrev om en gang før. Det ble en fin tur med gløtt av sol og lite vind. Det ble Aki og Tassen som fikk gleden av å bli med. Vi ser et bilde fra Tunheim som vi tok da vi passerte. Vi hadde en lunch-stopp i ei hytte som ligger der.

Det er ca 3 km fra Tunheim og videre sørøst ned til Kapp Levin. Som vi ser av de to neste bildene så ligger hytta der nesten ved den nordlige foten av Misseryfjellet. Det er ganske bratt på denne sia, men fint å gå opp på nord og østsiden. Dette er en ganske stor og fin hytte. Den ble satt opp på 90-tallet.



Det var et problem med ytterdøra, som ble rapportert av de som var der før oss. Hengslene var rustet, bøyd og nesten ødelagt. Vi tok ned døra og skulle skifte hengsler, men oppdaget at jeg hadde tatt med feil type. Vi hadde med venstre-hengsler, men skulle hatt høyre-hengsler. (Amatør...!) Men vi greide å fikse hengslene slik at de kan brukes ennå ei stund... Så får de som drar neste gang ta med rette typen og skifte dem...


Det ble meg og Lisbeth som fikset maten denne gangen. Nå hadde da Kjøkkensjefen laget en del av det dagen før. Det ble spekemat og øl som ble servert, med en fortreffelig hjemmelaget potetsalat... Som vi ser så er det noen som er mer interesert i det nye kameraet sitt enn maten...

Nå gjenstår det bare tre hytter før vi har tatt kjentmansprøven... Det er de som er lengst borte, men vi skal dra dit også. Det er nå det begynner å bli fint å dra på tur... lange dager og roligere vær...

37 meter opp i høyden...

Det ble bestemt at vi skulle skifte en del lamper som var gått i to av mastene her rundt stasjon. Det er to på 37 m som brukes av Telenor Kystradio. Været var så nært perfekt som det går ann å komme. Sol og nesten helt vindstille. Jeg var først ut. Det er faktisk ganske tungt når man ikke er vant til sånt arbeide. Men jeg kom da opp etter hvert...

Som vi ser så er det et stykke opp, og 10 m fra toppen var første lampa så der fikk jeg en pause i selve klatringen. (En liten utvekst litt nedpå...)


Det er langt ned når vi er på toppen... 37 meter... Vi ser så vidt vaktlaget (Lisbeth og Margunn) som sitter nede på den lange kassen...


Men utsikten er upåklagelig her oppe. Den andre masta som vi ser her skal Lisbeth opp i ettrepå... Det er Servicebygget med hangar vi ser her, samt gangen ned til Radioen...


Så var det Lisbeth sin tur. Hun har jo vært og trent i 100-meters masta så hun hadde ingen problemer med å komme opp... Nå er det jo litt anderledes å klatre i disse mastene siden vi klatrer utvendig. I 100-metern klatrer vi innvendig.


Vell oppe er det en enkel jobb å skifte de to lampene som er der oppe... Det meste av tid går med til å sikre seg, både på vei opp og når vi skal utføre selve jobben.

Titteiii... Se hvor jeg er...

Her har vi en meget viktig del av mannskapet som trengs for klatring. Dette er vaktlaget om besto av Margunn og Tassen. Deres hovedoppgave er å passe på at vi ikke får besøk av bamsen mens vi jobber. Det var en som var på tur å besøke oss når vi var ved første masta.

Bursdagsfeiring 02.03.2009...

Rune hadde bursdag på mandag den 02. mars. Det ble feiret på "Reserven PUB" med innbudte gjester og underholdning.

Kjøkkensjefen er observert ved flere annledninger med diverse kjøkkenredskap som "lekemikrofon", så det ble lokalt tilvirket en prototype som er litt nærmere en virkelig utgave, slik at oppvaskbørsten slipper å få bakoversveis når han "øver" som værst. Den ble mottatt med glede og innlevelse som vi ser. Det er til og med glassholder for akutt tørste under opptreden... Så ble det da en del "HÆPPI SKVÆTT" også etter hvert...


Feiringen varte ut i de små timer, faktisk så lenge at det hadde begynt å lysne selv her oppe... Det ble nokk forsøkt løst diverse verdensproblemer som alltid, men med et noe usikkert resultat. Dagen derpå var rolig...