Hyttetur til Skutilen...

På onsdag startet vi på skitur til Skurilen, ei hytte som ligger sånn ca 12,5 km sørover på øya, inne mellom fjellene og ikke så langt fra Ellasjøen. Det ble en fin tur, men med litt dårlig skiføre til å begynne med. Vi fulgte vannene nedover øya mot røyevannet og Røyvasshytta. Derfra og videre ble det straks bedre føre. Vi var den "vanlige" gjengen, Lisbeth, Rune og meg. Vi hadde med Aki og Eerkki som pakkesler. De måtte bære kløv begge to, noe som gikk kjempefint. De fraktet sin egen mat samt noe av vår drikke. Selvfølgelig for det meste vann... Etter at vi hadde hatt en pause på Røyvasshytta fikk vi plutselig besøk av Laban. Han hadde stukket av fra stasjon da de hadde hatt han med seg på en liten rundtur i nærområdet. Typisk Laban... Nå var vi plutselig seks stykker på tur...

Hytta ligger fint til litt oppe mellom fjellene. Som vi ser så var det et nydelig vær på torsdag. Skikkelig påskestemning og et fantastisk skiføre.

Jeg og Lisbeth tok oss en tur i området rundt hytta siden været viste seg fra sin aller beste side. Det var faktisk nesten vindstille og bare et par minusgrader. Vi gikk først opp på høyden bak hytta mot øst. Der fikk vi utsikt over til andre siden av øya, og til øyas høyeste punkt, Urd som rager 535 meter over havet. Fantastisk utsikt...


Etterpå tok vi oss en tur ned på Ellasjøen og gikk helt til vestsiden av øya ned til havet. Det var en skikkelig fin tur. Det hadde snedd litt om natta sånn at det lå en 7-8 cm nysnø på isen så føret var perfekt. Og helt vindstille nede på vannet.

Da vi kom ned til havet oppdaget vi at vi var helt nede ved fuglefjellene og vi fikk se "Sylen" som er en liten sak som står langt ute i havet rett nedenfor fuglefjellene. Den ser ganske uskyldig ut der den står, men den er faktisk 80 meter høy. Det igjen viser at fjellet, som heter Hambergfjellet, er ganske høyt opp på platået. Det er faktisk over 400 meter opp dit. Hambergfjellet er 440 meter på det høyeste punktet, litt innpå platået. Et fantastisk skue...


Etter at vi kom tilbake fra skitur fant Lisbeth på at vi kunne ake på søppelsekker. Vi fant en dertil egnet akebakke hvor vi satte utfor opptil flere ganger. På bildet under ser vi Lisbeth og Rune på vei ned... Hundene var også med på leken og så ut som de hadde det skikkelig morro de også.

På fredag da vi våknet og kikket ut fikk vi oss en liten overraskelse. Det var helt hvitt alle veier. Vi trodde at det var dugget på vinduene først, men det viste seg at det snedde ganske tett ute. Vi spiste frokost og pakket sakene for å dra tilbake til stasjon. Da vi kom ut så vi bare noen få meter, så da var GPS'n grei å ha. Heldig vis hadde vi hatt den på når vi kom opp til hytta, slik at vi hadde spor å gå etter på tilbaketuren. Vi hadde kanskje en sikt på 20-30 meter på det tetteste. Men turen tilbake til Røyvasshytta gikk fint selv om vi ikke så noe. Der hadde vi en brus og sjokolade-pause. Da vi kom ut var været lettet slik at vi så jo nesten helt tilbake til stasjonen resten av veien...