lørdag, februar 28, 2009

Før og etter 28.02.2008

Nå har vi vært her i snart tre måneder. Det er ganske lang tid, avhengig av hvordan man ser det. For vår del så er det lang tid uten vår favoritt-drikke, nemlig Pepsi MAX. Den eneste erstatningen vi har er Cola Light, som gikk ut på dato den 31.12.2008. Den begynner etter hvert å smake litt rart...

Men så plutselig i dag skulle det skje. KV Svalbard kom endelig med nye forsyninger av ferskvarer og andre ting. Det beste av alt det ferske de hadde med, var nokk de ti brettene med Pepsi MAX. I alle fall for vår del. Rart det der med små og ubetydelige ting som man tar for gitt hjemme. De blir plutselig svært betydelig her oppe, særlig når det ikke er bare å svippe ned i butikken og handle. Vi fikk også masse post og pakker som vi har ventet på lenge. Rett og slett julaften på nytt...


Her er de edle dråper som smakte aldeles fortreffelig for en sulten gane som ikke har kjent smaken på tre måneder... Mmmmmmm... Hææærligt!!!

fredag, februar 27, 2009

Feiring på Kapp Olsen...

Tirsdag den 24. hadde Lena bursdag, og hun hadde bestemt seg for at hun skulle til Kapp Olsen for å drikke kakao på bursdagen sin (hun heter Lena Ringstad Olsen). Vi hadde også tenkt oss ut en liten tur den dagen så vi ble invitert med. Det samme ble Laban og Aki. Kapp Olsen ligger ca 3 km østover fra stasjon på nordsiden av øya. Det neste videre østover er Russland.


En fin tur, men med noe motvind. Men da fikk vi jo medvind når vi gikk hjem. Det er litt forblåst rundt på kysten her på denne tiden av året. Men havhesten ser ikke ut til å misstrives i vinden, tvert om så seiler og leker de seg skikkelig rundt omkring klippene på kysten. Det er til tider ganske store forekomster av den her oppe.


En forholdsvis røff kystlinje kan en vell si. Fantastisk å stå på kanten og se ned i havet som slår mot klippene ca 50 meter under oss. Det er is og sørpe som gjør havet hvitt og gromsete. Skyene løste seg opp etter hvert og vi fikk bedre vær og sol på turen hjem.

søndag, februar 22, 2009

Tur til Røyvasshytta...

Den 18/19 februar hadde vi en tur til Røyvasshytta som ligger vell 8 km sørover på øya. På bildet under ser vi hytta. Bildet er ikke tatt av oss men av noen som var der på sommeren. Vi gikk fra stasjon med ganske masse motvind. Det var plan at vi skulle stoppe på sørpunktet for en lunch-pause. Da vi kom dit angret vi på at vi ikke hadde brukt skiene på denne turen, siden det faktisk kunne latt seg gjøre å gå på ski. Det var en del fokksne, så det ble litt slitsomt å gå på føttene. Men lunchen ble inntatt og vi vandret videre med fornyet energi.


Vi var fremme ved hytta litt utpå dagen. Da vi nærmet oss hytta snakket vi om at vi ikke hadde sett noe bamse på hele turen. Men så, like etterpå, der så vi en som lå bare et lite stykke fra hytta, i en skavel. Det var ei binne med en ganske liten og søt unge. Så snart de oppdaget oss begynte de å gå. De forsvant opp og bort så vi så ikke mere til dem.
Det var godt å komme frem og få fyrt opp i ovn. Det ble nokk en liten "powernap" (Rune sitt uttrykk) etter at Lisbeth hadde ordnet alt klart og pakket ut. Denne gangen utnyttet vi også maksimalt at vi hadde med oss kjøkkensjefen. Han sto for matlagingen.


Det ble et ubeskrivelig godt måltid som ble servert. Reinsdyrfilet med champignonsaus, tyttebær og ris til. Og selvfølgelig rød drikke til... Men så er han jo en Aune, han kjøkkensjefen. Vi koste oss lenge med god mat og godt drikke.


Dagen etter var store mengder av sneen borte, så da var vi faktisk glade for at vi ikke hadde ski med. Det var fremdeles en del vind, men nå fikk vi den i ryggen, så hjemturen gikk nesten på halve tiden. Det var også mye lettere å gå nå, når sneen var blitt kram. Bildet viser oss klar for hjemturen. Vi hadde med oss Eerkki og Aki, som var gode "motorer" å henge i beltet.

søndag, februar 15, 2009

De første strålene...

ENDELIG!!! På lørdag fikk vi endelig se sola for første gang i år. Det var virkelig et behagelig syn. Jeg var på jobb så Lisbeth tok ansvar og fikk dokumentert det. Et utrolig fint syn etter et par måneder uten...


Like før jeg var ferdig på jobb for dagen, fikk jeg og Lisbeth en tur ut til Midtpunktet for å gjøre en jobb der for Telenor. Vi måtte ut å resette en av senderene de har der ute. Vi var ikke tungbedt i dette fantastiske været. Og det ble en skikkelig fin tur, sol og nesten vindstille. På tilbaketuren fikk vi lønn for strevet også. En skikkelig fin bamse som var ute og spaserte i solskinnet. Fantastisk flotte dyr, spesielt når du er ute sammen med dem. De ser ut som noen skikkelige gode koseklomper... men egentlig ganske greit å holde bra avstand...



På tur tilbake tok vi ganske mange bilder av sola og diverse andre ting også. Har faktisk tatt nesten 1200 bilder siden vi kjøpte det nye kameraet. Her ser vi et av sola som viser hvor høyt den allerede er kommet på den korte tiden det er siden vi skulle ha sett den første gang.


Her ser vi stasjonen i årets første sollys. Vi går en herlig tid i møte her oppe på ishavsøya... Vi gleder oss...

Fredag den 13.

Det var fint vær på fredag, så selv om det var den 13. så tok vi sjansen på en liten luftetur ut til Nordpunktet. Det ligger 3,2 km fra stasjon. Vi var litt spente på føret, men det var stort sett bra. Det er ikke blitt skikkelig skiføre ennå, men de som har vært her før sier at det blir mindre vind senere så da er det større sjangs for at sneen får ligge og ikke blåser rett til havs. Vi gikk på føttene siden det er masse barflekker rundt omkring ennå.


Her ser vi en minneplate over en som faktisk ble angrepet av en isbjørn vinteren 71-72. Så det beviser at bamsen ikke nødvendigvis er ufarlig. Det er snart å glemme det når du ser den tasse omkring som et lekedyr du finner i butikken, om kanskje litt større da.

tirsdag, februar 10, 2009

Tur til Tunheim

Søndag la jeg og Lena ut på tur til hytta på Tunheim. Vi var litt usikre på om vi skulle gå, siden det var ganske mye vind, men bestemte oss for å prøve, og heller snu hvis det skulle vise seg å bli for ille. Vi tok en rast på nordpunktet, som er ca halvveis, og bestemte oss da for å gå helt frem. Det er ikke så langt, 6,6 km, men i liten kuling kan det bli langt nok.

Men det ble en fin tur, så vi var glade for at vi kom oss av gårde :-)
Hytta på tunheim var opprinnelig et dynamittlager, veggene av stein er minst en halv meter tykke. Men det er ei koselig hytte med bra standard, så den må nok besøkes igjen. Bildet viser Bjørnehiet, som er navnet på hytta.

Årsaken til at vi gikk dit var for å sjekke tilstanden på ovnen og pipa. Vi hadde fått beskjed om at ovnen og kanskje en del av ovnsrøret måtte skiftes. Og det kan man si stemte bra :-) Ovnen er kommet på hytta, så det er bare å dra å skifte den ut.

Etter litt lunsj (dry-tech med karrikylling), gikk vi en tur til Tunheim sentrum. Her ble det drevet gruvedrift fra ca 1915-1940. Jeg mener å ha hørt at det på det meste bodde så masse som bortimot 180 mennesker der, og der var ca 25 hus. Bildet under viser et av husene, eller det som er igjen av det.


Man ser godt sporene etter gruvedriften, blant annet jernbanelinja som ble brukt til å frakte kull fra gruvene. Også damplokomotivet står igjen. Men det ser ikke helt ut som om at det er mulig å få det i drift lengre :-)

mandag, februar 09, 2009

Våre firbente fastboende

Laban:
Han er eldstemann som er over 11 år gammel. Han er muligens sjefen ennå men det er usikkert hvor lenge det varer. Han har vært utsatt for en del kuppforsøk opp gjennom tiden, men det ser ut som han er på toppen ennå. Han er slik at hvis vi drar på tur og han blir hjemme så uler han skikkelig, både på innpust og utpust, natt og dag osv. Hvis han får bli med på tur så kan han finne på å stikke hjem helt plutselig. Det har skjedd to ganger etter at vi kom opp. Han liker masse kosing også. Når vi kommer tilbake fra tur kan det være nesten umulig å få Laban fast i kjettingen igjen. Han har en fantastisk god beregning på hvor nært han kan komme uten at vi får fatt i han.


Aki:
Han er en snodig figur. Sky og tilbakeholdende til alle som er nye, men så snart han er blitt kjent med deg så er han den beste av dem alle. Han kan komme bort og kose skikkelig uten masse ablegøyer. Eneste feilen med han er at han lager mye støy ute når vi skal ut på tur. Jeg er litt usikker på hvor gammel Aki er, antageligvis 4-5 år. Når han skal tilbake i kjettingen går han inn i huset å setter seg sånn at vi må nesten inn til han for å få den festet.


Eerkki:
Errkii er faktisk en ganske pen hund, den peneste syntes jeg da. Han er også en meget fin type, og ikke særlig sky heller. Han er fin å ha med på tur siden han går stort sett godt overens med alle de andre. Han liker også masse kontakt med mennesker. Han er svært utholdende på tur og er et syn for øyet der han "flyr" over bakken lett som bare det. Er ikke sikker på hans alder heller, men kan tenke meg at han kan være 4-5 år. Han er også leken hvis han blir bydd opp. Han og Aki er skikkelig gode kompiser. De liker å springe og leke sammen når de er på tur.


Tassen:
Ja hva kan man si om denne krabaten. Han er klovn og klomsen i gruppa. Oppsynet her på bildet er som det bruker å være når du ser eller prater til han. I tillegg går rompa hans konstant, og ser ut som en automatisk kost når han sitter. Han er yngstemann og en skikkelig bølle til tider. Typisk ungdom som ikke respekterer de eldre. Men egentlig så er han bare god og snill. Han har en tendens til å hoppe, særlig hvis vi klapper han. Han har også et eller annet med votter og hansker som ikke er helt å forstå. Han napper og biter i dem. Når han er på tur så er det fult driv uten å se seg for. Kommer det bamse, gjemmer han seg bak oss og pistrer. Det beste han vet er å bli klødd på magen. Da får han et fårete glis om snuten. Se tidligere bilde "Rømmegrøt..." lagt inn i desember, der Lisbeth klør han på magen.

Vi bor sammen...

Som dere ser av bildet nedenfor så bor det noen bamser sammen med oss ikke så svært langt fra stasjon. Huset på bildet er brønnhuset, som ligger 2-300 meter fra stasjon. Det er to stykker der da jeg tar bildet, men rett før vi kom så nært var det fire stykker der. Det ser ut som de liker sneskavler som de kan ligge i når de hviler seg.


Som vi ser av neste bilde så har de laget seg groper i sneen hvor de ligger. Dette finner vi flere plasser på øya hvor det danner seg sneskavler. Dette er fortsettelsen av de skavlene som er på foregående bilde.

lørdag, februar 07, 2009

Flokkdyr på Bjørnøya...

Det er oppdaget en ny type flokkdyr her på Bjørnøya i år. Det har til tider vært vanskelig å få dokkumentert dette på grund av vanskelige lys og værforhold. Men i dag var vi så heldige at både vær og lysforhold var brukbare. Vi tok oss ut til et kjent oppholdssted for disse flokkene, for om mulig å få dokumentert dette fenomenet, som det faktisk har vært stilt spørsmålstegn ved av tvilere som leser bloggen vår. Som dere ser av etterfølgende bilder så opptrer de i flere størrelser, disse flokkene.



Dette er på langt nær den største flokken som er observert. For de som greier å finne alle, så skal det være fire på det første bildet, og to på det neste.Vi har flere vitner til flokker opp mot ti til elve dyr samtidig. Dette kommer det sikkert til å bli sådd tvil om også, siden vi ikke har billedlig dokumentasjon. Det er også sådd tvil om ekteheten av billedmaterialet. Hånlige ord som "god opplæring i Photoshop" har vært nevnt i slike komentarer.

Det finnes også en del omstreifende utbrytere av disse flokkene også. De streifer omkring i terenget og er lette å oppdage, selv om de er ikledd hvit pels. De er som regel sky ovenfor menesker. Nedenfor ser vi en som gikk i ring rundt oss for å komme opp mot vinden i forhold til oss og hundene, da vi var på ekspedisjon i dag.


Solfest...

På onsdag som var, den 4 februar skulle vi ha sett sola. Det ble nå ikke riktig som planlagt. Været var jo for så vidt greit men det var noen skyer i sør som aldri ble borte. Vi hadde litt vind og snøfokk også som der kan se på bildet under.


Det var 20-25 knops vind fra øst med noen snøbyger innimellom, og -6°C. Skikkelig vintervær med andre ord. Vi feiret nå uansett sola med nybakte berlineboller og kakao til 3-kaffen.

fredag, februar 06, 2009

Masteklatring....

Et stykke inn på øya står det ei mast som er 100 meter høg. I denne er det lys i tre nivåer. 3 av lysene var gått, så jeg og Lena bestemte oss for å dra og skifte dem. Var litt spent på hvordan jeg skulle reagere på å klatre i ei så høy mast, men gledet meg også til å prøve. Vi har skikkelig utstyr, og er godt sikret når vi klatrer, dessuten har du ekstra trygghet siden du klatrer inni masta. Jeg gikk opp først for å skifte lysene som er på 65 meter.


Det tar litt tid å klatre når du hele tiden skal sikre deg, men jeg kom meg opp og fikk skiftet lysene. På bildet under er jeg på 65 meter, kan såvidt se en prikk en tredjedel fra toppen av masta

Det var fantastisk å være så høyt og se på utsikten. Kjente meg trygg hele veien, og var ikke nervøs i hele tatt :-) Under er et bilde jeg tok av stasjonen, og et som er tatt rett ned gjennom masta.




Når vi skulle teste lysene viste deg seg at det ene lyset på toppen var gått, så da måtte Lena til pers opp og skifte det i tillegg til de nederste lysene. Her er hun på tur oppover.

Dette var skikkelig gøy, og gjentas gjerne

tirsdag, februar 03, 2009

Kanskje kommer sola...

I morra er det den store dagen da sola endelig er tilbake her på Bjørnøya. Vi håper bare at været holder seg sånn at vi får et glimt. Bildet nedenfor viser området sør for stasjon, og som dere ser så er det noen fjell der så vi får nokk i beste fall bare et lite glimt... Men det blir nå lysere for hver dag som går.